Arkiv

Tag Archives: Ydmykhet

Luk18,17 Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.»

«Som et lite barn» – hva betyr det? Jeg holder på å lese en bok som heter «Toddling to the Kingdom», ( http://ctm.flint-it.com/wordpress/toddling-to-the-kingdom/ ), som presenterer «Child Theology» – altså ikke «teologi for barn», men «På hvilke måter ville teologi være annerledes om kirken gjorde det Jesus gjorde, ved å sette et barn midt i den teologiske samtalen?» De klare svarene uteblir foreløpig, men tanken er spennende, og etter jeg var heldig nok til å møte Keith White, en av lederne for barneteologibevegelsen, så har jeg tenkt mye på dette. Hvis vi må ta imot riket som et lite barn – hvordan gjør de det da? Og hvis «barnet midt i blant oss» forandrer måten vi tenker på og snakker om Gud – ja, hvordan da? Jeg kommer helt sikkert tilbake til dette. Men en ting er sikkert: Barn er fullverdige medlemmer av Guds rike i sin egen rett, de er ikke bare «potensielle disipler». Og de har noe å lære oss – for det har Jesus sagt …

(Fortsatt litt på etterskudd i forhold til leseplanen – men men …. )

Advertisements

Luk7,6 «Herre, gjør deg ikke mer bry! Jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak» 

Hva slags status har du, synes du? Er du viktig? Er du en kjendis, rik, mektig, populær? Intelligent, velutdannet, dyktig? Spiller du et instrument, synger du, har du de riktige klærne? Gjør folk det du sier? Jeg skulle gjerne kunne si at jeg er så ydmyk og demokratisk anlagt at jeg ikke tenkte i de banene. Men det ville jo være løgn, og jeg tror ikke jeg er så annerledes enn folk flest, når det kommer til stykket. Det er ikke nødvendigvis en svakhet å vite hva man er god til (så lenge man også har et realistisk syn på hva man ikke er god til). Men det blir et problem hvis vi bruker det til å måle våre medmennesker. Og det gjør jo samfunnet vårt i alle høyeste grad: Gjennomsnittlig månedslønn for heltidsansatte i hotell- og restaurantvirksomhet i fjor var kr.30.500. Ansatte i «informasjon og kommunikasjon» fikk gjennomsnittlig kr 50.300. Hva sier det om hvem som ansees som viktigst? 

Dette kapitlet handler mye om «hvem som er viktig». Den romerske offiseren hadde makt (i alle fall lokalt) og var sikkert relativt velstående (om ikke nødvendigvis «rik»). Allikevel aner han at det er noe spesielt med Jesus, og han gir den omreisende predikanten høyere status enn seg selv. Folket, på den andre siden, som har ingen grunn til å være glad i romere, ser med velvilje på denne representanten for okkupasjonen og sier at han fortjener hjelp.

Så kommer bud fra Johannes – og Jesus forteller at Johannes, kanskje en litt underlig profetskikkelse for mange, og i alle fall «lavstatus» ut fra materielle mål, var det største mennesket som har levd. Men allikevel er «de minste» i Guds rike enda større!  Så når fariseeren Simon begynner å tenke nedlatende tanker om kvinnen som «levde i synd» – snur Jesus opp ned på tankegangen hans og gjør det klart at hun er minst like viktig for Gud som Simon.

Så hvor viktig er jeg? Skal jeg bedømme min egen status, som Simon – eller la det være opp til andre, som offiseren? Klarer jeg å se verdien i hvert menneske på den måten Jesus gjør? Og klarer jeg å takke Jesus for den verdien han setter på meg – uavhengig av alt jeg synes om meg selv?