Arkiv

Tag Archives: Trygghet

 A place to stay
«Oi! A real one …»
Enough to eat
Somewhere old heroes shuffle safely down the street
Where you can speak out loud
About your doubts and fears
And what’s more no-one ever disappears
You never hear their standard issue kicking in your door.
You can relax on both sides of the tracks
And maniacs don’t blow holes in bandsmen by remote control
And everyone has recourse to the law
And no-one kills the children anymore.
And no one kills the children anymore.

Roger Waters er ikke kristen, så vidt jeg vet, men denne framtidsvisjonen fra The Final Cut kunne nesten ha vært hentet fra en av Jesajas profetier – i oppdatert språkdrakt:

Aldri mer skal det høres gråt eller klageskrik i byen. Der skal det ikke lenger finnes barn som lever bare noen dager, eller gamle som ikke når sine dagers fulle mål. … De skal bygge hus som de selv får bo i, plante vingårder og spise frukten selv. De skal ikke bygge så andre får bo, og ikke plante så andre får spise. De … som jeg har utvalgt, skal få nyte frukten av sitt arbeid. De skal ikke streve til ingen nytte og ikke føde barn som brått må dø. For de er en ætt, velsignet av Herren, de får ha sine etterkommere hos seg… Ulven og lammet skal beite sammen, løven skal ete halm som oksen, men slangen skal ha mold til mat. Ingen skal skade eller ødelegge noe på hele mitt hellige fjell, sier Herren.

Jes 65,19-23, 25

Noen ganger beskriver vi himmelen som en stor fest, eller et selskap – det gjør Jesus også. Men når jeg ser meg rundt i verden, så ser jeg at det de fleste mangler ikke er en fest – men trygghet. Og et sted hvor alle kunne leve i fred og føle seg trygge ville være himmel. Syria, Afghanistan, Egypt, Somalia… for ikke å snakke om storbyene i USA og ellers i den vestlige verden hvor kriminalitet blomstrer. Vi som lever uten frykt for hemmelig politi, gjengvold, opprørssoldater eller terrorister – vi har mye å være takknemlig for. Norge har også erfart terrorisme – og noe av det som sjokkerte folk i 2011 var kanskje nettopp erkjennelsen av at det kunne skje her, i vårt trygge lille land. Det opplevdes nesten naturstridig, et angrep på vår trygghet – men for det meste så lever vi allikevel trygt, fortsatt, og Norge er kanskje et av landene i verden som kommer nærmest å oppfylle Roger Waters’ visjon. For de fleste av oss. Men også i Norge fins det noen som går i frykt for at politiet skal banke på døren og kjøre dem til flyplassen. For eksempel.

Fred og trygghet er kanskje våre mest grunnleggende behov og vårt høyeste ønske. Og det er godt at ikke bare de kristne, men mange mennesker av god vilje arbeider for å gjøre verden tryggere. Men når jeg sammenligner Roger Waters visjon med Jesajas, så ser jeg at det er noe viktig som mangler. Roger tror at mennesker kan gjøre drømmen virkelig gjennom menneskelig fornuft, empati og godvilje. Jesaja appellerer til noe høyere: Det er Herren Gud som til slutt vil skape varig fred, og det er bare når han griper inn at det vil bli en virkelighet.

Jeg er glad for alt som gjøres for å forbedre verdenen vi lever i, og for alle som bidrar til det – men jeg holder en knapp på Jesaja. Vi kan gjøre verden tryggere – men jeg tror ikke vi får til å skape en verden som er trygg for alle før vi erkjenner at vi trenger Guds hjelp til å gjøre det. Men så har han lovet at det kommer til å skje, en dag …

Men vi ser fram til det han har lovt: en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor.

2 Pet3,13

Luk 23,46 og Jesus ropte med høy røst: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd!» Da han hadde sagt det, utåndet han.

Jesus and the Racing RatEn av de merkeligste bøkene jeg har lest i det siste er Jesus and the Racing Rat av Geoff Shattock. Boken tar utgangspunkt i det Jesus sa mens han var på korset – hvis vi legger sammen alle evangeliene er det syv utsagn, fra «Far, tilgi dem» til «Far, i dine hender overgir jeg min ånd». Shattock bruker hvert utsagn til å si noe om livet, og spesielt livet på arbeidsplassen (!!), fordi, som han skriver, dette var Jesu arbeidsplass – det var her hans store oppdrag ble utført, og det han sa kan fortelle oss noe om hvordan han klarte det, og hvordan vi kan klare våre oppdrag.

 

Jeg må innrømme at jeg var litt i tvil. Jesu død på korset er det mest sentrale i den kristne troen, og vi tror at det er den mest sentrale hendelsen i historien. Og selv om dette handler om Jesu «oppdrag» – så handler det også om en mann som blir torturert til døden. Kan vi ta noe av fra den historien og bruke det som utgangspunkt for en «hvordan lykkes på jobb»-bok, uten at det blir blasfemisk?

Ja – det spørs litt hva man mener med å «lykkes på jobb» – og det er jo et av de sentrale poengene i Shattock’s bok. Jesus viser oss en annen måte å lykkes på enn det vi pleier å tenke på. Jeg endte opp med å bli ganske fascinert med boken – og jeg anbefaler den til alle som er nysgjerrige på hvordan «åndelighet» kan være relevant på arbeidsplassen.

Ett av poengene han trekker ut er forskjellen mellom Salme 31,6 og Lukas 23,46:

Salme 31,6 I dine hender overgir jeg min ånd, du løser meg ut, Herre, du trofaste Gud.
Lukas 23,46 og Jesus ropte med høy røst: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd!»

Ser du det? Jesus sier «Far». Akkurat som han sa «Far, tilgi dem», og akkurat som han lærte disiplene til å si «Far» når de ba. I alt han gjorde, var forbindelsen til sin Far det mest sentrale, også når han døde. Med andre ord – for Jesus var det ingen forskjell på «det hellige» og «det sekulære». Hele livet var hellig, for hele livet ble levd i forbindelse med Gud. Og ikke bare i forbindelse med Gud, men i Guds hender, for når hele livet er overgitt til ham så finner vi en trygghet vi ikke kan finne noe annet sted – til og med i døden. Det er et poeng, tenker jeg, i en verden som så absolutt er preget av utrygghet – ikke minst i arbeidslivet.

Det er et ideal. Har jeg kontakt med Gud døgnet rundt? Tja. Legger jeg hele mitt liv i hans hånd? Jeg vil jo det … Føler jeg meg aldri utrygg? Jojo. Men idealer er der for å inspirere, for å lengte mot, for å fokusere på. Jesus viser oss at selv i livets mest ekstreme situasjoner, så kan man trygt legge livet i Guds hånd. Det er noe å ta med seg, i mine mindre dramatiske omstendigheter …