Arkiv

Tag Archives: tjeneste

Forrige helg var jeg på en konferanse som het «Sendt for noe større», arrangert av DAWN Norge. DAWN står for «Discipling A Whole Nation» – å gjøre en hel nasjon til disipler – og konferansen handlet om hvordan vi kan plante nye menigheter, hvordan gjenopplive eksisterende menigheter, og generelt hvordan vi kan nå flere mennesker med evangeliet vi tror på. En av hovedtalerne var Gary Clarke, hovedpastoren fra Hillsong London. Hillsong er en av Storbritannias største menigheter (kanskje den største, jeg har ikke sjekket), men for bare fjorten år siden hadde de hundre medlemmer. Nå er det mange menigheter i Norge (og England) med færre enn hundre medlemmer, men det var allikevel ikke noen megachurch Clarke kom til, og de fleste av oss som kom for å lede en sånn menighet ville ikke tenkt på at vi kunne tidoble medlemskapet i løpet av ti år. Men det var det som skjedde.

Clarke er ikke en «megapreacher». Første gang jeg hørte ham, for noen år siden, tenkte jeg at det der kunne jeg også prestert (beskjeden som alltid). Han ser heller ikke på seg selv som en stor forkynner, sier han, han prøver bare å si ting som er verdt å høre på. Men det er det som gjør ham så fascinerende som menighetsleder. Han har ikke bygd en svær kirke fordi han er så god til å preke eller er mer begavet eller velsignet eller åndsfylt enn andre folk. Han har bygd den gjennom å tro på det Gud kalte ham til, gjennom å tenke nøye igjennom hvordan ting skal gjøres, gjennom å være fokusert, konsistent og utholdende. Selvfølgelig er han dyktig. Selvfølgelig er han god til å tenke på detaljer, god til å organisere osv. Men poenget er – han er ikke noe supermenneske med åndelige superkrefter. Han er en vanlig mann som stoler på Gud og bruker hodet. Det han har gjort kan andre gjøre.

Bibelen forteller oss at Guds «helter» er vanlige mennesker, med feil og mangler og svakheter (noen ganger store svakheter!) som alle andre. Det som gjør dem til helter er at de følger Guds kall og tror på hans løfter. Vi skal ikke alle lede store menigheter. Men vi kan alle nå noen med evangeliet – på den måten Gud kaller oss til å gjøre det. Kirken trenger ikke superhelter – men i Guds øyne kan vi alle være helter.

Men det som i verdens øyne er dårskap, det utvalgte Gud for å gjøre de vise til skamme, og det som i verdens øyne er svakt, det utvalgte Gud for å gjøre det sterke til skamme. (1 Kor 1,27)

 

På andakten på offisersskolen her om dagen ble selve andakten erstattet av en videoklipp. Nå er det ikke alle sånne kristelige videoklipp som appellerer til meg – de kan være ganske så sukkersøt og fulle av kristenklisjeer. Det er sikkert noen klisjeer i denne også. Men den tar opp et tema som mange kjemper med: Hvis Gud er kjærlig og allmektig, hvorfor ser verden ut som den gjør? Hele svaret finner vi ikke i en videoklipp på noen få minutter. Men en del av svaret… Kanskje den delen som uroer meg mest …. Se her:

Siden utpekte Herren syttito andre og sendte dem ut foran seg, to og to, til hver by og hvert sted som han selv skulle besøke. Og han sa til dem: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans. Gå av sted! Jeg sender dere som lam blant ulver. (Luk 10,1-3)

 

[Takk til Christoffer Wahl som delte Youtube linken]

Jeremia 20,9 Jeg sa: «Jeg vil ikke tenke på ham. Aldri mer skal jeg tale i hans navn.» Da var det som om det brant en ild i mitt hjerte. Den var innestengt i knoklene mine. Jeg strevde for å stå imot, men jeg greide det ikke.

Jeg har sjelden opplevd å bli «spottet» for Guds skyld. På den andre siden – jeg har mange ganger tenkt at det kunne være interessant å jobbe et annet sted enn Frelsesarmeen. Det tenker kanskje de fleste hvis de har hatt den samme jobben i mange år. Mange år i én organisasjon gir god tid til å oppdage alle svakhetene og alt som burdekunneskulle bli bedre (hvis bare jeg fikk bestemme!). Å sende søknad på en annen jobb gir jo også en liten «kick», litt spenning i livet, en anledning til å tenke over hva annet jeg kunne være god til enn det jeg nå gjør… og sjansen til å drømme om hva man kunne gjort med 100.000 ekstra i året. Allikevel er jeg fortsatt offiser i Frelsesarmeen, og i juli blir det faktisk tjue år siden jeg begynte, tjueto år siden jeg hadde en «normal» jobb som engelsklærer på Friundervisningen.

Hvorfor det? Delvis, sikkert, fordi det ikke er så fælt å være offiser i Frelsesarmeen. Til tross for alt som «burdekunneskulle bli bedre», er det også veldig mye som er bra, og som offiser får man vært med på mye som er morsomt, spennende, lærerikt – og derfor utfordrende og krevende – ved siden av alt som er rutinepreget, kjedelig, banalt (som jo finnes i nær sagt alle jobber). Jeg får møte spennende mennesker, og fra tid til annen også tilfredsstillelsen av å vite at jeg har bidratt med noe positivt i deres liv, eller mottatt noe positivt fra dem.

Men først og fremst: Det er et eller annet i meg som holder meg fast, noe uforklarlig som forteller meg at ingenting annet vil være godt nok. Noe i meg som av og til bare ulmer, men som av og til brenner sterkt. Jeg tror rett og slett at Gud vil jeg skal være frelsesoffiser. Og til tross for alt som «burdekunneskulle bli bedre» med meg, så ønsker han å bruke meg for å tjene ham på denne jorden. Rar tanke, i grunnen, at universets skaper skulle ha bruk for meg, eller ha en mening om hvor jeg jobber … men sånn tror jeg faktisk det er.

Luk10,20 Og likevel: Gled dere ikke over at åndene lyder dere, men gled dere over at navnene deres er blitt innskrevet i himmelen!»

Fra tegn og under, til praktisk nestekjærlighet, til Marta og Maria og «den gode del» – når vi leser «utvalgte bibeltekster» kan vi lett få fokus på den ene eller den andre biten, men når vi lese hele kapitlet så ser vi at alt henger sammen. Jesu budskap var mye mer enn bare nestekjærlighet, hans ros for Maria og «den gode del» kan tydeligvis ikke være ment å minske betydningen av praktisk tjeneste – og midt i alt skal vi ikke glemme at vi står i en åndelig kamp hvor det viktigste allikevel ikke er å bekjempe åndelige makter, men å være trygg på sitt eget gudsforhold …

I dag er Skjærtorsdag, som gir en lignende miks av åndelig kamp, tjenerhandlinger og ikke minst kjærlighet –  «Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine.»

Så selv om det kan være fristende å «shoppe» de delene av budskapet som passer oss – må vi kjøpe hele pakka hvis vi har tenkt å være hans disipler. Det kan være mye å få inn i hodet på en gang …