Arkiv

Tag Archives: synd

En liten kontrast til forrige ukes post, kanskje? Gud tilgir oss, sier vi – men Jonathan Sacks spør om det kan finnes barmhjertighet uten rettferdighet (Can There Be Compassion Without Justice?). I Bibelen er det ofte en klar sammenheng mellom de to:

Han holder fast på sin miskunn i tusen slektsledd og tilgir synd, skyld og lovbrudd. Men han lar ikke den skyldige slippe straff. For fedrenes synd straffer han barn og barnebarn, og tredje og fjerde slektsledd.  (2 Mos 34,7)

Er ikke dette en selvmotsigelse? Hvis Gud tilgir synd, skyld og lovbrudd – hvordan kan han samtidig straffe de skyldige? Sacks løser dette ved å løfte blikket fra individet til fellesskapet. Å straffe det skyldige individet kan faktisk være en måte å vise miskunn overfor hele fellesskapet på. Hvordan ville et samfunn se ut om alle fikk gjøre det de ville uten å ta konsekvensene? Det fins forskning, som Sacks refererer til, som viser at folk som tror på en Gud som straffer, er mindre tilbøyelig til å jukse og stjele enn de som tror på en Gud som primært tilgir. Og at samfunn hvor mange tror på noe slags helvete har lavere kriminalstatistikk enn de som har mest fokus på himmelen.

Jeg vet ikke om jeg er overbevist av forskningen – Norge er et land med relativt lite kriminalitet, men hvor de fleste regner med å komme til himmelen (i den grad de tror på noe som helst etter døden). Det kan være mange slags feilkilder og metodologiske problemer med undersøkelser av denne typen. Men Sacks har allikevel et poeng, og jeg tror kanskje at dette handler om noe som også Lucy Allais er inne på, og som jeg kommenterte siste gang: forskjellen mellom å tilgi og å overse. Tilgivelse – hvis det er sann tilgivelse – forutsetter en erkjennelse av at det har skjedd en forbrytelse eller krenkelse. Hvis vi bare glatter over saken og later som om det ikke har skjedd, har man ikke tilgitt noe, og heller ikke blitt tilgitt.

Så hvis Guds tilgivelse skal være ekte – så må det skje på bakgrunn av rettferdighet. Vi må erkjenne at det er noe å tilgi, og at Gud derfor også har rett til å straffe. Vi må vite at vi er, som det står i Frelsesarmeens trosartikler «gjenstand for Guds vrede». Bare når vi er klar over dette, og ønsker å gjøre noe med det, kan vår anger og omvendelse være ekte. Og det er når vi søker Gud i anger, at han «tilgir synd, skyld og lovbrudd». Jesu død på korset gir liten mening hvis vi ikke erkjenner alvoret i vår synd: Guds tilgivelse koster ham dyrt, og er alt annet enn lettvint. Men når han først tilgir – så er det tilgitt for alltid. «Som om vi ikke hadde gjort det.»

Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. (1 Joh 1,9)

… og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere. (Matt 6,12)

Hva er tilgivelse? Hva betyr det å tilgi? Det er et av de ordene som «vi kristne» bruker mye, men kanskje ikke så ofte tenker på innholdet i. Men hvis vi ikke vet hva det betyr å tilgi – hvordan kan vi vite hva det betyr å være tilgitt?

En av mine favoritt nettsteder for tiden er «Philosophy Bites». Her legger de ut lydspor av samtaler om filosofiske spørsmål med noen av verdens skarpeste hjerner – og blant dem er en samtale med Lucy Allais fra Sør-Afrika om tilgivelse. I samtalen viser hun hvor mye av det vi kaller tilgivelse egentlig er noe annet – bortforklaring, resignasjon, osv. Og så sier hun dette: Tilgivelse handler om måten jeg ser deg på. Og det henger sammen med skyld.

Hvis du ikke er skyldig, trenger jeg ikke å tilgi deg – men hvis du er skyldig, har jeg rett til å være sint, og rett til å se annerledes på deg. Nå ser jeg deg som «den som gjorde det mot meg». Og det gjør jeg rett i. Jeg kan velge å gå videre i livet – og akseptere det du har gjort, og legge sinne og motvilje til side. Men så lenge jeg ser på deg som «den som gjorde det» vil jeg ikke ha tilgitt deg.

Tilgivelse er derfor når vi ser på et annet menneske som om de ikke hadde gjort det de gjorde. Når vi fortsatt kan se på dem som vi gjorde før «de gjorde det». Hvor det de gjorde ikke lenger har noe å si for vårt forhold. Lucy Allais er en klok dame, og hun forklarer dette mye bedre enn jeg gjør: Du kan høre hele samtalen her (eller lese artikkelen hennes, hvis du foretrekker det).

Men det Allais ikke sier – men som skriker etter å bli sagt – er at det er nettopp dette Gud gjør med oss. Vi er syndere, på en eller annen måte har vi alle krenket ham og dermed gitt ham retten til å være sint – å være «hellig vred» hvis du vil. Men han tilgir oss. Han ser meg ikke som «den som gjorde det», men som det barnet han elsker. Han bortforklarer ikke min synd, han unnskylder den ikke – men han ser ikke på meg i lys av synden. Han ser meg i lys av Kristus.

Og så ber han meg om å være like raus med mine medmennesker …

Efeserne 1:7-8 BM11

I ham har vi friheten, kjøpt med hans blod, tilgivelse for syndene. Så rik er Guds nåde,    som han har latt strømme  over oss ..

Det er utrolig irriterende å oppdage unødvendige feil. Jeg holder på med en mastergrad, og hittil har det gått bra på alle eksamener, bare A-er og B-er. Men på siste eksamen før ferien gjorde jeg en elementær teknisk feil, en sånn som de advarer mot på ungdomsskolen. Noe jeg aldri har gjort før. Og derfor ble karakteren satt ned til en C. Nå er jo ikke C en dårlig karakter, men det er utrolig irriterende å gå ned en karakter på grunn av en dum feil som lett kunne vært unngått, og fra eksamensdagen til karakteren kom gikk jeg med en ekkel følelse fordi jeg ikke visste hva konsekvensene ville være.

Noen har det sånn med Gud, også. De vet at de ikke har gjort alt rett, og lurer på hva som vil skje: Vil summen av gode gjerninger i livet veie opp for det gale de har gjort? Vil Guds nåde settes til side av en ‘teknisk feil’? Kanskje de ikke ble døpt på riktig måte, eller kanskje de ikke holdt sabbaten hellig på riktig måte? Kanskje de misforstod noe og gjorde feil?

Heldigvis opererer ikke Gud med karakterer eller tekniske feil. Han ser hjertene våre, det vi innerst inne ønsker, de menneskene vi ønsker å være, det forholdet til Gud vi søker. Han ser vår ufullkomenhet og han lar sin nåde strømme over oss med tilgivelse og frihet. Jeg vet at jeg svikter ham. Men jeg vet han elsker meg allikevel. Ingen feil kan endre det.