Arkiv

Tag Archives: Status

Luk 22,24 Nå ble det også en strid mellom dem om hvem som skulle regnes som den største.

Å snakke med legen er egentlig litt rart. For da skal jeg bare snakke om meg selv og min egen situasjon, og hun sier ingenting tilbake om seg selv eller sitt liv. Jeg antar at hun har et barn, fordi det er et bilde på veggen. Men det er altså det jeg vet, mens hun vet alt mulig om meg. Det blir som å snakke i et tomrom – et tomrom som stiller spørsmål, men allikevel et tomrom. Vanligvis når vi snakker sammen, så veksler vi jo, mellom å fortelle og å høre på den andre. Men tenk om du gikk til legen og hun begynte bare å fortelle om hvordan hun selv hadde det? Eller tenk om du gikk til en venn for å dele en sorg eller vanskelighet – og de svarte deg med å si, «Du, kan du ikke legge inn et godt for meg med sjefen din …»

Omtrent sånn må det ha vært for Jesus. Han skulle inn i sitt livs mørkeste stund, og disiplene hans var bare opptatt av seg selv og sin egen status – som om de ikke hadde hørt et ord av det han forsøkte å si til dem.

Gud, hjelp meg å høre på det folk sier – istedenfor å snakke så mye selv …

Advertisements

Luk7,6 «Herre, gjør deg ikke mer bry! Jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak» 

Hva slags status har du, synes du? Er du viktig? Er du en kjendis, rik, mektig, populær? Intelligent, velutdannet, dyktig? Spiller du et instrument, synger du, har du de riktige klærne? Gjør folk det du sier? Jeg skulle gjerne kunne si at jeg er så ydmyk og demokratisk anlagt at jeg ikke tenkte i de banene. Men det ville jo være løgn, og jeg tror ikke jeg er så annerledes enn folk flest, når det kommer til stykket. Det er ikke nødvendigvis en svakhet å vite hva man er god til (så lenge man også har et realistisk syn på hva man ikke er god til). Men det blir et problem hvis vi bruker det til å måle våre medmennesker. Og det gjør jo samfunnet vårt i alle høyeste grad: Gjennomsnittlig månedslønn for heltidsansatte i hotell- og restaurantvirksomhet i fjor var kr.30.500. Ansatte i «informasjon og kommunikasjon» fikk gjennomsnittlig kr 50.300. Hva sier det om hvem som ansees som viktigst? 

Dette kapitlet handler mye om «hvem som er viktig». Den romerske offiseren hadde makt (i alle fall lokalt) og var sikkert relativt velstående (om ikke nødvendigvis «rik»). Allikevel aner han at det er noe spesielt med Jesus, og han gir den omreisende predikanten høyere status enn seg selv. Folket, på den andre siden, som har ingen grunn til å være glad i romere, ser med velvilje på denne representanten for okkupasjonen og sier at han fortjener hjelp.

Så kommer bud fra Johannes – og Jesus forteller at Johannes, kanskje en litt underlig profetskikkelse for mange, og i alle fall «lavstatus» ut fra materielle mål, var det største mennesket som har levd. Men allikevel er «de minste» i Guds rike enda større!  Så når fariseeren Simon begynner å tenke nedlatende tanker om kvinnen som «levde i synd» – snur Jesus opp ned på tankegangen hans og gjør det klart at hun er minst like viktig for Gud som Simon.

Så hvor viktig er jeg? Skal jeg bedømme min egen status, som Simon – eller la det være opp til andre, som offiseren? Klarer jeg å se verdien i hvert menneske på den måten Jesus gjør? Og klarer jeg å takke Jesus for den verdien han setter på meg – uavhengig av alt jeg synes om meg selv?