Arkiv

Tag Archives: smerte

Kan Jesus ha flere tårer igjen?
Han som gråt over Jerusalem
Hvor profetene ble forfulgt,
Gråter han fortsatt nå?
Hvis vi blir lei av historiene
Og reportasjene
Og blir kalde i de tørre hjertene våre,
Gråter han fortsatt?
Hvis vi ikke orker å høre mer
Om barna og bombene og galningene,
Og heller vil se på fotball og påskekrim
Eller … hva som helst annet.
Har han flere tårer igjen?
Og hvis vi, mens vi nyter vårsolen,
Skulle ønske at det var noe vi kunne gjøre
For å gjøre slutt på denne smerten,
Bortsett fra å gråte,
Og tenker at søren heller det må vel være i
Guds makt.
Kan han ha flere tårer igjen?

https://www.nrk.no/urix/is-tar-pa-seg-skylden-for-kirkebombing-i-egypt-1.13468152

https://www.nrk.no/urix/–delte-ut-potetgull-til-barna.-sa-smalt-det.-1.13476019

(Engelsk versjon på https://atpaulwaters.wordpress.com/2017/04/16/palm-sunday-2017-luke-1941)

Advertisements

Da sa Josva: «Skill dere av med de fremmede gudene som finnes hos dere, og vend deres hjerte mot Herren, Israels Gud!» (Josva 24,23)

Vidunderlig nye verdenAldous Huxley, i sin bok Brave New World (norsk: Vidunderlige nye verden), skildrer en ‘utopisk’ samfunn hvor ingen blir syke, alle blir ‘sortert’ før fødselen, og alle barn blir hjernevasket for å være være veltilpasset. Men hvor det heller ikke er rom for ekte kunst, for frie (les avvikende) tanker eller ekte følelser, hvor det å leve smertefritt og bekvemt er det eneste idealet. Inn i dette samfunnet kommer en ‘villmann’, en som har vokst opp på et reservat hvor noen få mennesker fortsatt lever et naturlig liv, med naturlige fødsler, sykdommer og skitt. Villmannen er først overveldet over hvor fantastisk denne nye verden er, men blir etter hvert mer og mer frustrert over hvor kunstig alt er. Til slutt ber han om lov til å dra tilbake til reservatet – for å bli fri.

I don’t want comfort. I want God, I want poetry, I want real danger, I want freedom, I want goodness. I want sin.»
«In fact,» said Mustapha Mond, «you’re claiming the right to be unhappy.»
«All right then,» said the Savage defiantly, «I’m claiming the right to be unhappy.»

Det er egentlig ganske utrolig hvor godt Huxley har truffet i sin beskrivelse av framtiden. Boken ble skrevet i begynnelsen av 1930-talet, men mye av det han beskriver er nå mulig – og begynner å skje. Ikke minst kjenner vi igjen holdningene han beskriver – og ønsket om å leve et bekymringsløst og smertefritt liv. Ønsker vi ikke alle det? Vi har det så greit, materielt sett, og da vil vi helst unngå å oppleve at andre slags smerte fins. Jeg er ikke bedre enn noen andre – jeg synes det er helt greit at livet går sin gang uten for mye krøll. Men i sine meste ekstreme former kan dette bli en slags virkelighetsfornektelse. Mens tidligere generasjoner aksepterte at smerte var en del av livet i verden, at naturkatastrofer og sykdommer kunne ramme hvem som helst – så har vi gjort smerte til et teologisk og filosofisk problem: ‘Lidelsens problem’. Vi forlanger en forklaring på hvorfor en god Gud kan tillate at noen har det vondt i det hele tatt, og samtidig gjør vi alt for å unngå å se den smerten som faktisk finnes: Tiggerforbud, eutanasi, fosterdiagnostikk – de kommer fra den samme grunntanken, at livet skal være smertefritt, og at vi skal kunne leve i vår lille lykkeboble uten å bli minnet om at noen har det vondt, enten på den ene eller den andre måten. Og samtidig forer vi oss selv med surrogatfølelser via TV og film sånn at vi slipper å forholde oss til våre egne liv. I ordene til Roger Waters:

This species has amused itself to death*

Jeg overdriver en smule. Men kan det være at vi, som ler av gamle tiders avguder, statuer og gudebilder, har blitt så opptatt av å jage etter et behagelig liv at vi har skapt en ny avgud?

 

*Roger Waters – Amused to Death