Arkiv

Tag Archives: prioritering

Luk12,15 Og han sa til dem: «Ta dere i vare for all slags grådighet! For det er ikke det en eier, som gir liv, selv om en har overflod.»

I dag leste jeg om Mikael Aksnes-Pehrson som ga alle konfirmasjonspengene sine til Kirkens nødhjelp. Først tenkte jeg «Wow!». Så slo den bekymrede farsrollen inn med «Var det egentlig lurt å la ham gjøre det? Tenk om han angrer senere?» Uansett blir jeg ydmyk. At det går an å være så raus! Åndelig sett er det helsefarlig å bo i et rikt land. Jeg velger allikevel selv om jeg vil klare meg med det jeg har – eller hige etter mer. For hvor skatten deres er, der vil også hjertet deres være. Hmm.

I dag er det påskeaften. Årets mørkeste dag, egentlig. En god dag å kjenne etter – hva er det som er viktigst for meg? Jeg håper svaret er Jesus.

Luk 5,16 Men selv trakk han seg ofte tilbake til øde steder og ba.

Er det noe denne verden trenger i dag – så er det handling! Vi (jeg) snakker og snakker og snakker om alt som «noen» burde gjøre, alt som «kunne» bli bedre,  alle de menneskene som trenger hjelp i sine fysiske/psykiske/følelsesmessige/åndelige liv. Og så gjør vi (jeg) også litt innimellom. Men det føles ofte ubetydelig det vi (jeg) gjør. Det føles som så lite – og følelsen er alltid der at vi (jeg) burde gjort mer og ikke bare overlatt så mye til «noen», eller kanskje gjort noe annet (for noen andre, kanskje) enn det  vi (jeg) i dag bruker tid på. Og noen virker så mye flinkere til dette og ser ut til å få til så mye mer for så mange flere …

Jesus var tydelig en handlingens mann – men han måtte ta noen valg han også. Han kunne ikke hjelpe alle som trengte hjelp i Palestina mens han levde, for ikke å snakke om resten av verden. Han kunne ikke forkynne for alle samtidig. Han måtte gå fra noen for å forkynne for andre, og til tross for alle miraklene vi leser om – det var fortsatt mange syke mennesker i Palestina etter han døde. Hadde han dårlig samvittighet? Ble han stresset over alt han ikke rakk? Alle han ikke kunne hjelpe? Var det å kjenne på denne menneskelige begrensningen noe av det han måtte gjennom for å kunne være «helt og sant menneske»?

Hvordan prioriterte han? Hvordan holdt han fokus på det han skulle? Hvordan klarte han å sortere alle de forskjellige behovene? Det er ganske innlysende: det står i Lukas 5,16. Så hvis vi ønsker at denne verden skal se mer handling – hvis vi (jeg) ønsker at min innsats skal telle, og at jeg skal ha fokus på hva Gud vil jeg skal ha fokus på: Så må jeg lære meg å tie stille og høre etter – litt oftere.