Arkiv

Tag Archives: Jesaja

I dag stod Jesaja 40 i bibelleseplanen min – og da husket jeg denne lille andakten som jeg en gang for lenge siden skrev til Krigsropet…

Har du noen gang lest et bibelvers og tenkt, «Det der stemmer absolutt overhode ikke!» Det har jeg – mange ganger. For eksempel, der det står «De som venter på Herren, får ny kraft; de løfter vingene som ørnen, de løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette.» Jeg hørte noen synger om det på radioen forleden dag, og tenkte at «han der har aldri prøvd å være småbarnsfar med ansvar for et aktivt Frelsesarmékorps…» Jeg tror de må ha gjort en feil når de delte ut ørnevingene, og gitt meg spurvevinger istedenfor. I alle fall blir jeg trøtt, for ikke å si utmattet, av og til, og jeg har til gode å møte et menneske som ikke blir det. Som sagt – det er enkelte bibelvers som bare ikke stemmer…

Men så var det dette med «De som venter på Herren». Kanskje det er der problemet ligger – for midt opp i å balansere mellom jobb og familie og plenen som absolutt må klippes neste gang det er oppholdsvær på fridagen, ja, det der med å vente på Herren må litt for ofte… vente. Jeg innrømmer det: Jeg klarer ikke å stå opp klokka fem om morgenen for å lese i Bibelen og be. Jeg klarer heller ikke å gjøre det i de fem sekundene jeg ligger våken etter jeg har stupt i sengen om kvelden. Jeg har hørt all verdens gode råd om bibelstudium og bønnelivet – men når det kommer til stykke, så krever det litt energi for å sette seg ned og be. Og det blir litt for sjeldent. Kanskje det er derfor jeg bare har spurvevinger.

Men mens jeg satte i bilen og fulgte denne tankegangen, så var det som om noen spurte meg, «Hva gjør du nå?»
«Hæ?»
«Hva er det egentlig du sitter og gjør her i bilen?»
«Jeg tenker på hvor urealistisk det bibelvers er…»
«Nei… Du venter på Herren.»
«Hæ?»

Plutselig gikk det opp for meg at min litt forbitret tankegang faktisk var en slags bønn. Jeg kunne ha pyntet den med litt mer religiøs språk, jeg kunne begynt med «Kjære Gud!» og avsluttet med «Amen». Men bortsett fra det var innholdet det samme: «Jeg er trøtt – gi meg litt av denne nye kraften han sang om».

Og så kjørte jeg videre, og følte meg oppmuntret – og ba Jesaja om unnskyldning, fordi det bibelverset faktisk ikke er så dumt allikevel. Det vil si – det der med ikke å bli trøtt skjønner jeg ingenting av, for det blir vel alle. Men på den andre siden: Også en spurv kan fly.

26.9.1997

You may say I’m a dreamer
But I’m not the only one
I hope someday you’ll join us
And the world will be as one

Enkelte sanger får en helt spesiell status i folkebevisstheten. John Lennons «Imagine» er helt klart en av dem – en sang som maler et bilde av en verden hvor alle skal være søsken, hvor alle skal dele det de har, hvor alle skal leve i fred. Det er et vakkert bilde, og passet derfor fint som avslutning til en konsert hvor deltakerne kom fra flere verdensdeler og hvor funksjonsfriske og funksjonshemmede laget musikk og teater sammen.

Det er en drøm som også Bibelen deler – som jeg har skrevet om tidligere (The Gunner’s Dream). Men det er noe som skurrer med Lennons drøm. Hans utopia er ikke en verden hvor mennesker har lært å håndtere forskjellene og leve sammen i fred. Det er en verden hvor det er fred fordi ingenting lenger betyr noe.

Imagine there’s no heaven
It’s easy if you try
No hell below us
Above us only sky
Imagine all the people
Living for today…

Er dette en drøm – eller et mareritt? Å leve uten noe som er høyere enn oss selv å sikte mot? Uten noe som kan gi livet mening, utover dagen i dag? Å leve uten tanke for konsekvensene? Det er kanskje urettferdig å ta en sangtekst og analysere den i hjel – men denne sangen har alltid irritert meg nettopp fordi den kommer så nær til å beskrive den verden jeg drømmer om, men ender opp med å redusere drømmen til en flat og humanistisk parodi.

Og så tenker jeg: Hvor ofte har ikke vi som er kristne, hvor ofte har ikke jeg, gjort nettopp det. Redusert drømmen til noe jeg selv kan håndtere – istedenfor å la den fylle meg med undring og håp. Gjort den flat og forutsigbart istedenfor å la meg rive med. Så Lennon hadde rett i én ting, i alle fall. Vi trenger å drømme mer. Og vi trenger å holde fast ved drømmen: And the world will be as one.

Som lys er jeg kommet til verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket. (Johannes 12,46)

 

 

 

Jeg bruker ofte Pray-as-you-go når jeg ber. Det er korte programmer med litt meditativ musikk og en bibeltekst med noen tanker knyttet til den. Egentlig veldig enkelt. Det kommer et program hver dag, men jeg hører på dem litt i hytt og vær, alt ettersom tid og anledning, og i dag hørte jeg programmet for søndag 21.9. Jeg tenkte jeg ville dele den med dere: Hvis du vil høre originalen på engelsk er det bare å følge linken. Ellers har jeg oversatt noe av teksten her. Musikken er fra Crossbeam – hør gjerne på den mens du leser:

Dagens tekst er fra Jesaja 55,vers 6-9:

Søk Herren mens han er å finne, kall på ham når han er nær! Den urettferdige skal vende seg bort fra sin vei, ugjerningsmannen fra sine tanker, og vende om til Herren, som vil vise barmhjertighet, til vår Gud, for han er rik på tilgivelse. For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren. Som himmelen er høyt over jorden, slik er mine veier høyt over deres veier og mine tanker høyt over deres tanker.

Søk Herren mens han er å finne, kall på ham når han er nær. Hvis dine tanker noen ganger dveler ved fortiden, hvis du angrer noe du kunne ha gjort eller ikke gjort, eller hvis du dveler ved framtiden, og spekulerer eller bekymrer deg over det som kan skje – er det et budskap for deg her? Et budskap om å ta vare på nåtiden, det som er her og nå?

Og hvis du noen ganger tenker at Gud er et annet sted, og at du kunne virkelig følge Guds vilje hvis bare du var et annet sted, hvis bare du hadde gjort andre valg i livet. Hvis du bare ikke bodde blant sånne umulige mennesker. Er det et budskap her for deg? At Gud ikke er et annet sted, men der hvor du er nå?

Når du leser bibelavsnittet igjen, legg merke til balansen mellom Guds nærhet, og Guds transcendens. Gud er ikke lik oss. Men Gud er nær oss. Min vei til Gud er den veien jeg er på nå. Det finnes ingen annen. Jeg kan ikke begynne eller gå videre fra noe annet sted enn her. Så kanskje dette kan være et godt tidspunkt for å be Gud om hjelpen jeg trenger for å være nærmere ham.

 

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige Ånd, som det var i opphavet så nå og alltid og i all evighet. Amen.

Vet du ikke, har du ikke hørt? Herren er den evige Gud som skapte jordens ender. Han blir ikke trett og ikke sliten, ingen kan utforske hans forstand. Jesaja 40,28 http://bible.com/29/ISA40.28

Det slår meg når jeg lese dette, at selv om flere og flere hører evangeliet på verdensbasis, her i Norden er det færre og færre som har hørt og som vet… For våre oldeforeldre var det stort sett en selvfølge både å høre om Gud og å tro på ham (selv om innholdet i troen nok kunne variere). I dag er ingenting selvfølgelig. Guds storhet vil bare bli kjent hvis vi gjør han kjent. I morgen blir to nye frelsesoffiser utnevnt, og de har lovet, som jeg også en gang gjorde, å gjøre menneskenes frelse til det viktigste i deres liv. Det er et stort løfte…

 A place to stay
«Oi! A real one …»
Enough to eat
Somewhere old heroes shuffle safely down the street
Where you can speak out loud
About your doubts and fears
And what’s more no-one ever disappears
You never hear their standard issue kicking in your door.
You can relax on both sides of the tracks
And maniacs don’t blow holes in bandsmen by remote control
And everyone has recourse to the law
And no-one kills the children anymore.
And no one kills the children anymore.

Roger Waters er ikke kristen, så vidt jeg vet, men denne framtidsvisjonen fra The Final Cut kunne nesten ha vært hentet fra en av Jesajas profetier – i oppdatert språkdrakt:

Aldri mer skal det høres gråt eller klageskrik i byen. Der skal det ikke lenger finnes barn som lever bare noen dager, eller gamle som ikke når sine dagers fulle mål. … De skal bygge hus som de selv får bo i, plante vingårder og spise frukten selv. De skal ikke bygge så andre får bo, og ikke plante så andre får spise. De … som jeg har utvalgt, skal få nyte frukten av sitt arbeid. De skal ikke streve til ingen nytte og ikke føde barn som brått må dø. For de er en ætt, velsignet av Herren, de får ha sine etterkommere hos seg… Ulven og lammet skal beite sammen, løven skal ete halm som oksen, men slangen skal ha mold til mat. Ingen skal skade eller ødelegge noe på hele mitt hellige fjell, sier Herren.

Jes 65,19-23, 25

Noen ganger beskriver vi himmelen som en stor fest, eller et selskap – det gjør Jesus også. Men når jeg ser meg rundt i verden, så ser jeg at det de fleste mangler ikke er en fest – men trygghet. Og et sted hvor alle kunne leve i fred og føle seg trygge ville være himmel. Syria, Afghanistan, Egypt, Somalia… for ikke å snakke om storbyene i USA og ellers i den vestlige verden hvor kriminalitet blomstrer. Vi som lever uten frykt for hemmelig politi, gjengvold, opprørssoldater eller terrorister – vi har mye å være takknemlig for. Norge har også erfart terrorisme – og noe av det som sjokkerte folk i 2011 var kanskje nettopp erkjennelsen av at det kunne skje her, i vårt trygge lille land. Det opplevdes nesten naturstridig, et angrep på vår trygghet – men for det meste så lever vi allikevel trygt, fortsatt, og Norge er kanskje et av landene i verden som kommer nærmest å oppfylle Roger Waters’ visjon. For de fleste av oss. Men også i Norge fins det noen som går i frykt for at politiet skal banke på døren og kjøre dem til flyplassen. For eksempel.

Fred og trygghet er kanskje våre mest grunnleggende behov og vårt høyeste ønske. Og det er godt at ikke bare de kristne, men mange mennesker av god vilje arbeider for å gjøre verden tryggere. Men når jeg sammenligner Roger Waters visjon med Jesajas, så ser jeg at det er noe viktig som mangler. Roger tror at mennesker kan gjøre drømmen virkelig gjennom menneskelig fornuft, empati og godvilje. Jesaja appellerer til noe høyere: Det er Herren Gud som til slutt vil skape varig fred, og det er bare når han griper inn at det vil bli en virkelighet.

Jeg er glad for alt som gjøres for å forbedre verdenen vi lever i, og for alle som bidrar til det – men jeg holder en knapp på Jesaja. Vi kan gjøre verden tryggere – men jeg tror ikke vi får til å skape en verden som er trygg for alle før vi erkjenner at vi trenger Guds hjelp til å gjøre det. Men så har han lovet at det kommer til å skje, en dag …

Men vi ser fram til det han har lovt: en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor.

2 Pet3,13