Archive

Tag Archives: Child Theology

Jeremia 23,4 Da reiser jeg opp nye gjetere til å gjete dem. De skal ikke lenger være redde, ikke skjelve, ikke bli borte, sier Herren.
En gruppe kristne ledere møtte barn på et senter i Brasil, og spurte dem hvordan en ideal by kunne se ut. Barna svarte med en rekke uttalelser av det som ikke ville være i byen: Det blir ingen tyverier, ingen død, ingen forurensning, ingen vold, ingen stoff, ingen våpen – og så videre.

Bibelen beskriver også en bedre framtid med hjelp av alt som ikke blir der: «… døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte.» (Johannes Åpenbaring 21,4), eller som her – en tilstand hvor ingen er redd eller går seg bort. Det er flotte bilder, og friheten fra frykt er kanskje en av de største gavene vi kan få, selv om vi som bor så trygt her oppe i Norden kanskje ikke helt forstår hvor velsignet stabile våre liv er, sammenlignet med mange andre i verden.

Men så ble barna spurt om hvordan byen ville være hvis Gud var borgermester. Da snakket de mer positivt om at det ville være hus til alle som trengte, og byen ville fylles med kjærlighet og fellesskap, fred og rettferdighet. Også det er begrep som Bibelen er full av: «Nei, dette er fasten jeg har valgt: å løse urettferdige lenker, sprenge båndene i åket, sette undertrykte fri og bryte hvert åk i stykker, å dele ditt brød med sultne og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus. Du skal se til den nakne og kle ham, du skal ikke snu ryggen til dine egne». (Jesaja 58,6-7)

Midt i alle Jeremias dystre profetier om ødeleggelse og død, er det deilig å møte på disse versene, som lover noe annet og noe bedre for framtiden. Og så tenker jeg at kanskje bør dette være noe av vår rolle, vi som er kristne: Å fortelle om Guds gode hensikter i en verden som fortsatt inneholder for mye lidelse, å peke fram mot den gode framtiden han planlegger for oss. Å si til barna: Den byen dere drømmer om, er også Guds drøm. Sammen kan vi være med å arbeide for å skape den; sammen kan vi tro at Gud en gang vil gjøre den mulig.

(Besøket er omtalt i «Toddling to the Kingdom», red. John Collier utgitt av The Child Theology Movement, London 2009)

Luk18,17 Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.»

«Som et lite barn» – hva betyr det? Jeg holder på å lese en bok som heter «Toddling to the Kingdom», ( http://ctm.flint-it.com/wordpress/toddling-to-the-kingdom/ ), som presenterer «Child Theology» – altså ikke «teologi for barn», men «På hvilke måter ville teologi være annerledes om kirken gjorde det Jesus gjorde, ved å sette et barn midt i den teologiske samtalen?» De klare svarene uteblir foreløpig, men tanken er spennende, og etter jeg var heldig nok til å møte Keith White, en av lederne for barneteologibevegelsen, så har jeg tenkt mye på dette. Hvis vi må ta imot riket som et lite barn – hvordan gjør de det da? Og hvis «barnet midt i blant oss» forandrer måten vi tenker på og snakker om Gud – ja, hvordan da? Jeg kommer helt sikkert tilbake til dette. Men en ting er sikkert: Barn er fullverdige medlemmer av Guds rike i sin egen rett, de er ikke bare «potensielle disipler». Og de har noe å lære oss – for det har Jesus sagt …

(Fortsatt litt på etterskudd i forhold til leseplanen – men men …. )