Drivved

Driftwood er en sang av Hazel O’Connor som jeg tror mange kan assosiere med. «Utslitt av tidevannet … kastet rundt på forvirringens hav» – hvem av oss har ikke vært der? Når livet ikke stemmer, og vi blir slitne av å komme oss igjennom dag etter dag hvor vi føler at vi ikke har noen styring, men blir bare blåst rundt av alle «omstendighetene». Men dette er allikevel en håpefull sang. For drivveden finner hvile til slutt, på en solfylt strand – og Hazel ser for seg at noen venter på henne der, noen som ikke bare venter, men kaller på henne, klar til å tørke hennes tårer. Så hun må bare finne fram til stranden, for å møte sin venn og hvile i solen.

Bildet av vennen som venter på stranden er jo et som er kjent fra Bibelen også. I Johannes kapittel 21 møter Jesus disiplene sine der, og steller i stand et måltid til dem. Men han venter ikke bare med trøst – han har et oppdrag til dem også. Og sånn er jo virkeligheten. Vi kan få hvile på stranden en stund, for å roe tankene, samle kreftene, få trøst. Men så må vi leve videre. Forskjellen er at det er lettere å være ute på havet, når du vet at du har et hjem å gå til. Og at det er noen som venter på deg der. Så selv om livet mitt ikke er så stormfullt akkurat nå – så vet jeg at når det blir det, vil jeg alltid ha et sted å finne fred.

Hazel O’Connor Driftwood

Sitting on the sunny shoreline, see some driftwood
Come to rest
Worn out by the tides, born up by its endless rides
Never free, just a bit like me.
I’ve been that piece of wood I’ve been tossed about
Upon the ocean of illusion, confusion.
Bitter and twisted like waves lashing out at the rock.

Well I now know I just gotta find
That shore line oh yeah, that little peace of mind
And let the sun shine on me
 
I swam the sea of passion, jealousy and pain,
Ignorance pretends to drown, grabs for your hands
Again, drags you down again.
Yeah, but my soul cries out just to break those chains,
Well listen you who’ve travelled all these jungles
Concrete and the other kind, you know there’s more
You got your own key the door, go on open it open it up
 
Well I now know I just gotta find
That shore line oh yeah, that little peace of mind
And let the sun shine on me
 
Been a long time from my home and I want
To get back there,
But most of my memories got washed away with the tide
A friend waits for me at the edge of the sea
My soul is your lover I cry
 
Oh beloved wipe away these tears from my eyes
Of my illusion, my confusion.
Brittle and twisted like waves lashing out at the rock
 
Well I now know I just gotta find
That shore line oh yeah, that little peace of mind
And let the sun shine on me…

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: