Ord som smaker

Jeg fant dine ord og spiste dem, dine ord ble til fryd for meg og til glede for mitt hjerte. For ditt navn er nevnt over meg, Herre, hærskarenes Gud. (Jeremia 15,16)

Bibelen er den viktigste boken i mitt liv. Det er kanskje unødvendig å si – jeg er jo offiser i Frelsesarmeen – men ettersom jeg ofte forteller om alt som jeg finner vanskelig og problematisk med Bibelen, kan det være greit å slå fast at bak min undring, mine spørsmål og – la oss si det rett ut – min litt kritisk tilnærming til deler av denne boken, så ligger det ekte kjærlighet. Bibelen er ikke bare en bok, det er Boken (eller rettere sagt Bøkene), jeg elsker den, og jeg har forpliktet meg til å leve etter dens ord.

Gjennom årene har jeg samlet en del Bibler, som alle betyr noe for meg på forskjellige måter. Min første ‘ekte’ Bibel, etter barneutgavene, var en Authorised Version – det amerikanerne kaller ‘King James’. Det var på den tiden man fikk bøker i premie for å ha møtt opp regelmessig på søndagsskolen, og det gjorde jeg helt fram til jeg fylte tolv eller tretten, da jeg fikk min «Siste Premie». For den siste premien kunne vi velge enten Frelsesarmeens sangbok eller en Bibel, og jeg valgte altså det siste. Hvorfor The Authorised Version? Det var et litt rart valg allerede da. På 70-tallet fantes det ikke det utvalget av Bibelutgaver som engelsktalende folk er plaget med i dag, men det hadde allikevel kommet noen siden 1611. Det hippeste på den tiden var «The Good News Bible», skrevet i en slags folkelig amerikansk som fikk Jesus til å høres ut som en litt wannabe cool dude. Dessuten hadde den noen fine strektegninger.

Men jeg har alltid likt gamle ting. Når jeg går inn i en av Englands mange middelalderkirker, blir jeg rørt ved tanken at folk har kommet til det samme stedet i tusen år, for å be, tilbe og synge lovsang til Gud. Leser jeg gamle liturgier blir jeg grepet av tanken at mennesker har uttalt disse ordene gjennom århundrer. Så antakelig valgte jeg The Authorised Version først og fremst fordi den var gammel. I tillegg var det The Authorised Version som ble lest på høytidelig arrangement som for eksempel skolens julegudstjeneste – og uten at jeg hadde noe bevisst forhold til det, enda, så var det kanskje noe med språket som appellerte til meg. Dette var engelsken til Shakespeare, Milton og Donne, og om det kan være litt vanskelig å forstå innimellom, så er det fantastisk vakkert – «And there were in the same country shepherds abiding in the field, keeping watch over their flock by night… » (Luk 2,8). Uslåelig.

Senere har jeg samlet forskjellige versjoner, som alle har sine gode og svake sider – men lenge før jeg virkelig hadde sortert troen i mitt hode, lenge før jeg kunne gjøre rede for hva Jesus betydde for meg, hørte jeg og leste disse vakre ordene. Jeg har aldri vært superflink til å lese Bibelen hver dag, sånn som man «skal», men i perioder har jeg lest store deler av Bibelen, badet i ordene, «spist» dem rett ned. Og den dag i dag fyller de meg med sin skjønnhet – og, som jeg etter hvert har forstått, sin kraft. Blant mye annet har det å lese Bibelen derfor vært en estetisk opplevelse for meg: Ordene har nådd inn til meg fordi de rett og slett er vakre. «Dine ord ble til fryd for meg og til glede for mitt hjerte .»

Men det er noe annet også – ordene er ikke bare vakre i seg selv. Det fins jo mange vakre ord (også etter Shakespeare og Donne!). Men Bibelens ord får betydning i tillegg fordi de er ord til meg. «For ditt navn er nevnt over meg, Herre, hærskarenes Gud.» Fra fødselen av har jeg tilhørt Gud, og Bibelens ord, på en eller annen måte, er hans ord til hans folk – som jeg er en del av. De taler til meg, oppmuntre meg, korrigere meg, gjør meg forvirret og spørrende, for så å gi meg fast grunn under føttene. Noen kaller Bibelen for Guds Ord. For meg er de like mye mine ord. De er den viktigste delen av mitt livs «soundtrack».

Jeg kommer nok til å skrive mer om Bibelen framover – men utgangspunktet for alt er denne kjærligheten, og dette behovet for å ta til meg det Gud har ønsket å formidle. Så jeg takker de som først lærte meg å høre og å lese, og å glede meg over ordene i Bøkenes Bok.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: