Utestengt?

Det vi ikke visste, vi som satte inne i Domkirken (jfr Godt og blandet …), var at noen ble stengt ute. Kirken var full, og folk stod rundt veggene. Og antakelig var det noen som tenkte på brannforskriftene og stengte dørene. De som kom sist, måtte finne seg en annen kirke å gå i (for så vidt ikke så vanskelig i Oslo, da).

Det fikk meg til å tenke på boken til Rob Bell – «Love Wins». Det er en bok som skapte en del oppstyr da den kom ut, fordi Bell stiller noen vriene spørsmål om den tradisjonelle framstillingen av kristen tro – og foreslår at hvis vi ser nøye etter så åpner Bibelen for noen andre svar enn de vi noen ganger serverer som refleks. Dette er ikke en bokomtale, og jeg har ikke tenkt å legge ut om hva jeg er enig i eller ikke – men boken er tankevekkende og verd å lese, og vi har alle godt av å bli provosert litt innimellom.

På et punkt refererer Bell til bildet av Det nye Jerusalem fra Åpenbaringsboken:

I Ånden førte han meg opp på et stort og høyt fjell og viste meg den hellige byen, Jerusalem. Den kom ned fra himmelen, fra Gud. Byen hadde Guds herlighet og strålte som den kosteligste edelsten, som krystallklar jaspis. Den hadde en stor og høy mur med tolv porter, og ved dem sto tolv engler. På portene var det skrevet navn, det var navnene til Israelsfolkets tolv stammer. Johannes Åpenbaring 21,10-12

Den byen representerer det «stedet» (hvis det er et fysisk sted) hvor Gud og sitt folk skal bo, når alt skapes på nytt. Men så står det:

Byens porter skal aldri stenges etter dagen, for natt skal det ikke være der. Joh.Åp. 21,25

Portene skal aldri stenges … Det er ikke mye å bygge teologi på, og vitenskapsmannen i meg sier «Stopp! Her må vi ikke lese ting inn i teksten som ikke står der». Heller ikke Bell mener at dette er noen avgjørende tekst. Allikevel er det en besnærende tanke. Hvis byens porter aldri stenges – betyr det at ingen er stengt ute? Synd og smerte skal ikke finnes mer, heller ikke døden, heller ikke selviskhet, selvhevdelse, troløshet eller noe av det de tingene som vi mennesker er så gode til men som samtidig ødelegger for oss. Men hvis folk vil legge synden av seg – får de da en ny mulighet å komme inn, selv etter «dommen»?

Nå tenker jeg bare høyt – men jeg tenker at hvis portene er åpne, så betyr det at ingen vil bli stengt ute. Antakelig vil vi allikevel kunne stenge oss selv ute. For de som ikke ønsker å legge av seg sin selviskhet og alt det andre – de vil jo heller ikke ønske å være der. Men dørene står åpne.

Og det får meg til å lure litt.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: