Har du noen gang tenkt at det vi tror på er ganske rart?

Spørsmålet ble stilt til en annen, så jeg slapp å svare – men rett etterpå kom denne teksten på pray-as-you-go, og for en gangs skyld forsøkte jeg å tenke på hvordan jeg ville reagert på dette hvis jeg ikke var blitt sosialisert inn i kristendommen fra fødselen av:

For når befalingen lyder, når erkeengelen roper og Guds basun høres, da skal Herren selv stige ned fra himmelen, og de døde i Kristus skal stå opp først. Deretter skal vi som er igjen og ennå lever, bli rykket bort sammen med dem i skyene for å møte Herren i luften. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid.

1. Brev til tessalonikerne 4,16-17

Dette er rart. Selvfølgelig er det rart. Nå kan jeg på min overlegen måte avskrive det rare som billedspråk og si at Paulus forsøker å beskrive en åndelig virkelighet som ikke kan uttrykkes med menneskelig språk. Men sett fra utsiden har jeg da kanskje ikke forklart noe som helst. Jeg bare unngår å forklare noe uforklarlig med å postulere noe annet som er like uforklarlig: Det er kanskje god retorikk men lite hjelpsomt…

Poenget er at kristen tro ikke passer i våre vestlige kategorier og vante tankebaner. Vi kan vri oss rundt for å forsøke å få det til. Vi kan «avmytologisere», snakke om troens indre logikk, og lete etter smutthull i naturvitenskapen som gir rom for «noe annet». Men til syvende og sist inneholder kristen tro mye rart, og vi kan like godt innrømme det først som sist. Jeg kan faktisk forstå de som ikke ser behovet for å tro på alt dette. Jeg forstår at det må se ut som eventyr – eller i beste fall, gammel visdom kledd i mytologisk språkdrakt. Og jeg innrømmer gjerne at det er mye i troen som jeg ikke forstår og kan synes er vanskelig å forholde meg til: Jeg vet ikke hva Paulus mente med at Herren skal stige ned fra himmelen, eller at de døde skal stå opp. Jeg vet ikke en gang hva det betyr at «vi skal være sammen med Herren for alltid». Men min erfaring her og nå, uforklarlig som det er, er at det fins en åndelig dimensjon i livet, og at Herren – altså Jesus – møter meg der. Og fordi jeg opplever det godt å være sammen med ham her og nå – så vil jeg gjerne være med ham «for alltid», hva enn det betyr.

Det er mye sannhet i den gamle sangen: «Det kan ei forklares, det kan blott erfares.» Selvfølgelig skal vi forsøke å forklare så godt vi kan. Selvfølgelig skal vi ha god grunn for å mene at det vi tror er «kompatibel» med livet og universet slik vi opplever og observerer det. Troen vår må være «fornuftig» på en eller annen måte. Men tro handler ikke først og fremst om fornuft, men om erfaring – og vi kommer ikke unna at vi tror på mye rart…

Reklamer
2 comments
  1. Troen blir fornuftig når vi velger å stige ut av båten og erfarer at vi kan gå på vannet!

    Men det er vel ikke den mest fornuftige måten å forklare tro på 😉

    Velsigna god helg til deg og dine!

    • Hehe. Takk for den – Jeg tror det er viktig at troen henger sammen, også for fornuften (elsk Herren din Gud … av all din forstand). Men det gjør den nok bare etter vi har godtatt premissene – eller som du sier, har tatt steget ut av båten… Alt godt!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: