Blodig alvor

Jeremia 19,15 «Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Se, jeg sender all ulykke jeg har truet med, over denne byen og over alle byene som hører den til. For de har gjort nakken stiv og ikke hørt på mine ord.»

Hvor mange er døde, hvor mange torturert, hvor mange har sultet i hjel – i verdens lang og blodig historie? Hvorfor vil ikke Gud gripe inn for å hindre det? Kanskje Gud er rettferdig, på en måte, når han lar oss smake konsekvensene av vår ulydighet. Mennesket har valget mellom å gjøre Guds vilje og sin egen vilje – og når vi velger vår egen vilje blir resultatene ofte vonde. Men rettferdig er det ikke allikevel, for de som blir drept eller fordrevet fra sine hjem eller rammet av sult og sykdom  er like ofte de som ikke har noen skyld i det selv. De blir bare rammet av hva andre mennesker vil og hva andre mennesker bestemmer.

Og i disse tekstene hvor Jeremia forkynner Guds dom over Israel – er det ikke slik at Gud passivt lar Israel erfare konsekvensene av sine valg, men han sender ulykken, han sender lidelsen. Hva slags Gud er det? Er det rart Marcion ville skille  mellom det gamle testamentets Gud og det nye?

Jeg liker ikke sånne tekster. Jeg har lyst å forklare dem bort og ikke tenke på dem. Jeg kjenner ikke igjen den Gud jeg tilber i dem. Men de står nå der. Og Gud er uansett større enn min forstand, større enn min forståelse. Kanskje profeten har misforstått noe han også. Men uansett – det er ikke likegyldig om vi vil søke Gud eller ikke. Gud er ikke er et trivielt spørsmål for en filosofisk samtale. Han er veldig alvorlig.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: