The Racing Rat

Luk 23,46 og Jesus ropte med høy røst: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd!» Da han hadde sagt det, utåndet han.

Jesus and the Racing RatEn av de merkeligste bøkene jeg har lest i det siste er Jesus and the Racing Rat av Geoff Shattock. Boken tar utgangspunkt i det Jesus sa mens han var på korset – hvis vi legger sammen alle evangeliene er det syv utsagn, fra «Far, tilgi dem» til «Far, i dine hender overgir jeg min ånd». Shattock bruker hvert utsagn til å si noe om livet, og spesielt livet på arbeidsplassen (!!), fordi, som han skriver, dette var Jesu arbeidsplass – det var her hans store oppdrag ble utført, og det han sa kan fortelle oss noe om hvordan han klarte det, og hvordan vi kan klare våre oppdrag.

 

Jeg må innrømme at jeg var litt i tvil. Jesu død på korset er det mest sentrale i den kristne troen, og vi tror at det er den mest sentrale hendelsen i historien. Og selv om dette handler om Jesu «oppdrag» – så handler det også om en mann som blir torturert til døden. Kan vi ta noe av fra den historien og bruke det som utgangspunkt for en «hvordan lykkes på jobb»-bok, uten at det blir blasfemisk?

Ja – det spørs litt hva man mener med å «lykkes på jobb» – og det er jo et av de sentrale poengene i Shattock’s bok. Jesus viser oss en annen måte å lykkes på enn det vi pleier å tenke på. Jeg endte opp med å bli ganske fascinert med boken – og jeg anbefaler den til alle som er nysgjerrige på hvordan «åndelighet» kan være relevant på arbeidsplassen.

Ett av poengene han trekker ut er forskjellen mellom Salme 31,6 og Lukas 23,46:

Salme 31,6 I dine hender overgir jeg min ånd, du løser meg ut, Herre, du trofaste Gud.
Lukas 23,46 og Jesus ropte med høy røst: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd!»

Ser du det? Jesus sier «Far». Akkurat som han sa «Far, tilgi dem», og akkurat som han lærte disiplene til å si «Far» når de ba. I alt han gjorde, var forbindelsen til sin Far det mest sentrale, også når han døde. Med andre ord – for Jesus var det ingen forskjell på «det hellige» og «det sekulære». Hele livet var hellig, for hele livet ble levd i forbindelse med Gud. Og ikke bare i forbindelse med Gud, men i Guds hender, for når hele livet er overgitt til ham så finner vi en trygghet vi ikke kan finne noe annet sted – til og med i døden. Det er et poeng, tenker jeg, i en verden som så absolutt er preget av utrygghet – ikke minst i arbeidslivet.

Det er et ideal. Har jeg kontakt med Gud døgnet rundt? Tja. Legger jeg hele mitt liv i hans hånd? Jeg vil jo det … Føler jeg meg aldri utrygg? Jojo. Men idealer er der for å inspirere, for å lengte mot, for å fokusere på. Jesus viser oss at selv i livets mest ekstreme situasjoner, så kan man trygt legge livet i Guds hånd. Det er noe å ta med seg, i mine mindre dramatiske omstendigheter …

 

Reklamer
1 comment

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: