Jeg, meg og meg selv

Luk 22,24 Nå ble det også en strid mellom dem om hvem som skulle regnes som den største.

Å snakke med legen er egentlig litt rart. For da skal jeg bare snakke om meg selv og min egen situasjon, og hun sier ingenting tilbake om seg selv eller sitt liv. Jeg antar at hun har et barn, fordi det er et bilde på veggen. Men det er altså det jeg vet, mens hun vet alt mulig om meg. Det blir som å snakke i et tomrom – et tomrom som stiller spørsmål, men allikevel et tomrom. Vanligvis når vi snakker sammen, så veksler vi jo, mellom å fortelle og å høre på den andre. Men tenk om du gikk til legen og hun begynte bare å fortelle om hvordan hun selv hadde det? Eller tenk om du gikk til en venn for å dele en sorg eller vanskelighet – og de svarte deg med å si, «Du, kan du ikke legge inn et godt for meg med sjefen din …»

Omtrent sånn må det ha vært for Jesus. Han skulle inn i sitt livs mørkeste stund, og disiplene hans var bare opptatt av seg selv og sin egen status – som om de ikke hadde hørt et ord av det han forsøkte å si til dem.

Gud, hjelp meg å høre på det folk sier – istedenfor å snakke så mye selv …

Advertisements
1 comment
  1. Så enig, så enig i siste setninga. Har gått og tenkt på den siden jeg leste den i morges. Vi er ikke så flinke til å virkelige høre/oppfatte hva som blir sagt… Gud, gi oss ører som hører, mest hva du sier men også hva andre mennesker sier.

    Ønsker deg ei velsigna god helg!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: