Kan noen elske en ond ånd?

Luk8,32 Det gikk en stor griseflokk og beitet der på fjellet, og de onde åndene ba om å få fare inn i grisene. Det ga han dem lov til.

I dag har jeg stoppet opp for en av de underligste historiene i Bibelen. Mannen som var besatt – og de onde åndene som flyktet inn i en griseflokk. Rasjonelt sett har jeg ikke lyst til å tro på denne historien, den er rett og slett for eventyraktig. Det høres mer ut som en gresk myte enn en sann hendelse. Men glem det – det som slo meg i dag var ikke hvor merkelig historien er, men hva den sier om Jesus. For her er Jesus snill med de onde åndene!  Ikke så snill at han lar dem være i fred – men snill nok til å høre deres bønn og gi dem en annen skjebne enn de fryktet. Kan det være at Jesu kjærlighet når til og med de onde åndene? Synes han synd på dem? Hadde han medlidenhet med deres frykt?

Så hvordan skal vi forholde oss til våre motstandere, de som gjør «det onde», de som plager oss …? «Elsk synderen men hat synden» er et gammelt ordtak. Noen ganger vanskeligere sagt enn gjort – faktisk veldig vanskelig, fordi vår trang til å vise kjærlighet kan lett oppfattes som at vi ikke tar synden så tungt. Og våre forsøk på å stå opp for det rette kan lett oppfattes som ukjærlige angrep på de det gjelder. Allikevel: «Elsk deres fiender», sa Jesus. Selv om de er onde …

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: